Mega Varhaug har tydeligvis hentet inspirasjon fra gammel etiopisk fruktbarhetskult for å avgrense parkeringsområdet ved det uskjønne nye bygget sitt!
Etiopiabildene er hentet fra boken: "Under Genferkorset i Etiopia" som min far, Gunnar Ulland, skrev etter at han hadde vært leder av den norske Røde Kors-ambulansen som ble sendt dit i 1936, under Italias krigføring i landet.
Bokens innledning starter med en setning som senest i fjor sommer ble brukt av en representant for organisasjonen 'Hei Verden' som eksempel på stereotyp og nedlatende holdning til afrikanere. Hun har utvilsomt funnet setningen i et dokument skrevet av Halle Jørn Hansen med tittel 'Våre bilder av Afrika' (det ligger som word-dokument på nettet). H.J.H. skriver:
"En av datidens nødhjelpere var Røde Kors mannen Dr.Gunnar Ulland, som i desember 1935 dro til Etiopia sammen med fire andre helsearbeidere for å yte nødhjelp under den italienske angrepskrigen mot landet. Han fikk i 1936 utgitt den første boka skrevet av nødhjelpsarbeider med tittelen Under Genferkorset i Etiopia og undertittelen Med den norsk ambulanse.
Han begynner boka slik: ” Å gå i krig, ikke for å drepe og lemleste, men for å mildne redslene på slagmarken, det er en av Røde Kors store og skjønne oppgaver. Over landegrensene, frem til alle raser og folkeslag, strekker dette arbeide sig, like til de primitive, halvville sorte i Afrikas jungel.”
Han har videre i boka mange beretninger og observasjoner som samsvarte med datidens sterotyper om afrikanerne, men han hadde også interessante nyanser."
Innledningen til boken er ikke skrevet av min far - det er en Røde Kors-funksjonær som har gjort rede for prosessen fram til ambulansen var klar, og ikke minst listet opp alle sponsorene og hva de bidro med av utstyr og proviant. Far omtales i tredje person som den ene av de to legene som meldte seg til oppdraget. Og nyanser, det er det så visst i boken.
Da jeg leste den i voksen alder, kvapp jeg skikkelig av denne første setningen (det er først nylig jeg har innsett at far ikke skrev den - at han bare har forsømt å blande seg inn i hva funksjonæren skrev!) Men da jeg kom lenger inn i boken ble jeg mer og mer fornøyd med min gamle far, og da jeg leste etterordet, smilte jeg anerkjennede: rasisme finnes der ikke mer igjen av, derimot en presentasjon av stammestridigheter og skissering av årsaken til dem, og av hvordan det virket inn på forholdet til hvite inntrengere - både de som kom med fred (misjonærer, ambulansen) og de som kom med krig (italienerne) og bedrev 'splitt og hersk'-taktikk. . Den blinde tro på den europeiske sivislisasjonens overlegenhet blir det satt et klart og tydelig spørsmålstegn ved, ved at han refererer til erfarne misjonærer han hadde snakket med:
"Endelig hevdet misjonærene at det kunde vel ikke haste så svært med å innføre sivilisasjonens goder fra Europa, for var europeerne så meget lykkeligere med alle disse goder?"
En ung kvinne med opprinnelse fra Eritrea lånte boken av meg for noen år siden, og hun var imponert over fars presentasjon av folket i Etiopia, og av særtrekkene ved de ulike stammene og deres innbyrdes maktforhold. "Det er jo slik det er", utbrøt hun faktisk.
Og her er den staute ambulanselederen:
HER har jeg lagt ut et annet bilde fra Etiopiaboken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar