Utrillo og søskenkjærlighet

I min tidlige ungdom hadde jeg en periode hvor jeg slukte en del kunstnerbiografier i romanform, blant dem denne om Utrillo.  Jeg husker at jeg følte meg narret av forlaget.  For den norske tittelen og det antakeligvis amerikanske omslaget signaliserer en helt annen historie enn den som utspiller seg i boken. Utrillo malte nemlig ikke en eneste lettkledd modell i løpet av romanen.

Det som festet seg sterkest i minnet mitt var  at Utrillo som baby fikk sutte på en klut dyppet i rødvin for å gi ham søvn, og for å gi bestemoren litt ro og fred.  Moren, Suzanne Valadon, husket jeg ingenting om, til tross for at hun har en svært stor plass i romanen, og en ganske anselig plass i kunsthistorien.  Og jeg husket ingenting om utallige asylopphold.

Men jeg deler kunstnerens fascinasjon for de hvite bygningene han tryllet fram på lerretet!

Bildet på toppen har jeg et spesielt nært og varmt forhold til, for nemlig:

Å, ja, søskenkjærlighet er fint å ha - på syttitallet og i dag!

:-)

Her følger noen videoer som presenterer Utrillo og hans mors kunst:

Mor, sønn og mulige fedre: Renoir og Degas

Praktfull steinlenestol på Brusand

- og et praktfullt par!

Visdom på fjellets topp - og fra far

Jeg humret godt da jeg kom over denne stripen i avisen for en ukes tid siden.  Som franskstudent våren 1970 hadde jeg det stritt, både med studiene, nervene og søvnen.  Jeg drog hjem en ukes tid for å få forpleining før eksamen i obligatoriske forberedende prøver i fonetikk og språkvitenskap, og fikk forpleining av mor.  Far overrasket meg storlig med å gi meg et lyttende øre og et oppmerksomt, empatisk fjes - en ganske lang stund.  Men brått og uten noen overgang reiste han seg opp og nærmest bjeffet til meg:

"Frisk luft og mosjon!"

Her er en annen versjon av visdom på en fjelltopp.

Fornuftig.  Den også.

Eventyrer og globetrotter Gulbransen fortalte - eventyr?

Gulbransen hadde oppgave som altmuligmann i Røde Kors-ambulansen som min far ledet i Etiopia 1936.  I en kritisk fase, da ambulansen skulle avgårde til et mer utsatt frontavsnitt, ble han av helsemessige årsaker igjen sammen med en misjonslege for å assistere ham til han var sterk nok til å slutte seg til far & co.  Dette var i april.  Da han etter en del om og men nådde igjen ambulansen, kunne han fortelle både om spennende og farlige begivenheter.  Deriblant dette:

Utdrag side 97 fars bok fra Etiopia

Dette er brevet det henvises til, men det er datert 15.6.14!

Jeg kan ikke tro at far ikke la merke til at dette brevet umulig kunne ha vært droppet av et italiensk fly 15.6.36, i alle fall må han ha oppdaget det da boken ble skrevet.  Jeg mistenker at han utmerket godt skjønte at historien knyttet til dette italienske flydroppete brevet var oppspinn, og at han slett ikke trodde på all dramatikken Gulbransen serverte,  men at han valgte å late som, av ukjent årsak.  Jeg velger også å tro at humor var en viktig ingrediens i den årsaken - ellers ville jeg ikke ha publisert dette.  For far humret blidt hver gang han nevnte Gulbransen  -  som temte en skilpadde, ga den navnet Mons, og beskyttet den med et rødt kors på ryggskallet!

Potente steiner : Etiopia 1936, Varhaug 2011

Mega Varhaug har tydeligvis hentet inspirasjon fra gammel etiopisk fruktbarhetskult for å avgrense parkeringsområdet ved det uskjønne nye bygget sitt! 

Etiopiabildene er hentet fra boken: "Under Genferkorset i Etiopia" som min far, Gunnar Ulland, skrev etter at han hadde vært leder av den norske Røde Kors-ambulansen som ble sendt dit i 1936, under Italias krigføring i landet.