...ho høyrde englane syngje

"Aleine, i denne enorme leilegheita, med eit glas nektar i handa, og ho høyrde englane syngje.
Sjøl prisma i lyskrona skalv av velvære.

Cum dederit dilectus suis somnum.
Ecce haereditas Domini fili; merces fructus ventris 

Det var spor nummer fem, og spor nummer fem må ho ha spelt om att fjorten gonger.
Og sjøl den fjortande gongen fekk det hjartet til å eksplodere i tusen bitar i ho."

Sitatet er fra side 213 i Anna Gavalda sin roman Saman er ein mindre aleine

Musikken hun hører på er denne:

Teksten er hentet fra Salme 127 i GT, men en latinkyndig venn har gitt meg en mye vakrere gjendikting:

'Herren let dei som elskar han sove den gode svevn, borna dei får er Herrens løn og livsens frukt'.

Til sammen gir dette meg en dyp glede.

Og de resterende 400 sidene ga meg flere gleder: noen dype, andre lette og flagrende - innimellom ble halsen tykk av medfølelse og sorg.  Men det er en 'feel good' bok!  Hermed er de advart som er på jakt etter å få bekreftet livets forjævlighet gjennom litteraturen: Styr unna denne!