Frosken Joakim

Frosken Joakim

I dammen bodde Joakim, en liten froskemann,
og ingen her i verden hadde det så godt som han.
Han lo og sang og kvekket, og var lykkelig og glad,
og seilte rundt i dammen på et digert liljeblad.

Joakk oakk oakkim
Joakk oakk oakkim.
Du lykkelige Joakim!
Joakk oakk oakkim
Joakk oakk oakkim.
Du glade Joakim!

Han levde som en greve, og betalte ingen skatt,
og ingen sa no’ til ham om han ranglet litt en natt.
Han hadde overhodet ingen sorger her på jord,
men blandet glad sin stemme i det muntre froskekor.

Joakk oakk oakkim…

Hver natt når solen var gått ned, og månen tittet frem,
når andre måtte skilles og ta siste bussen hjem.
Da seilte glade Joakim omkring i måneskinn,
og sang en liten kvakk kvakk kvakk for hjertevennen sin.

Joakk oakk oakkim…

Og ofte når jeg synes at tilværelsen er tom,
og ingen steder finner hva jeg gikk og drømte om.
Da ønsker jeg, jeg bare var en liten froskemann,
og seilte rundt i måneskinnet akkurat som han.

Joakk oakk oakkim…

Dette gamle sangminnet spratt opp i meg da barnebarnet grep etter en tøyfrosk fra mitt rikholdige utvalg frosker. Jeg ga meg øyeblikkelig til med å pumpe frosken opp og ned mens jeg gaulte ’Joakk oakk oakkim’ – til stor fryd for barnebarnet. I ettertid er det han som får frosken til å hoppe mens han ser oppfordrende på meg, som ikke nøler med å oppfylle forventningen om både en og flere omganger med ’Joakk oakk oakkim’. Vakkert er det ikke, men du verden så stimulerende for humøret!