fredag 16. april 2010

I dag ble jeg rammet av akutt savn


etter Tussi, som i fjor flyttet til Kristiansund, hvor hun har fått et godt, nytt hjem.  Savnet ble utløst av en Nemi-stripe:


For drygt to år siden ble nemlig Tussi nesten slukt av en diger sjefer som slet seg fra eieren, og som han ikke hadde kontroll på i fri dressur.
Eieren kauket, sjeferen sprang med et ondt snerr bort til Tussi, klappet kjevene sine over magen hennes, ristet henne kraftig, for så å bykse bak en parkert bil og ut av syne for meg.  Men lydene var uhyggelige.  Og Tussi var helt taus.  Det var jeg også, og fysisk lammet.  Datteren min hadde holdt i båndet, men var et stykke fra meg og barnevognen. Først hørte jeg bare hennes fortvilte og sjokkerte hyl, men så fikk hun gjort meg oppmerksom på barnebarnet som gråt sårt, slik at jeg fikk tatt ham opp og trøstet og roet ham så godt jeg kunne.

Da eieren nådde fram, hørte jeg ham snakke til hunden  bak bilen, og han fikk raskt roet den ned.  Jeg stålsatte meg for synet av Tussi som en blodig skinnfille, men så var hun 'bare' en skjelvende, redd og våt liten mopp. Hun hadde dype søkk i mageskinnet, men ingen hull.  Sjelen hennes hadde verre sår, og hun pådro seg en skvetten atferd som riktignok ble lindret etter hvert som vi fikk gitt henne ro og trygghet, men som ikke lot seg kombinere med den store familieforøkelsen.  Derfor ble det søkt etter nye eiere på Finn.no, og drømmeparet fra Kristiansund meldte seg!

Og sjeferen?  Den bor fortsatt nede i gata her.  Eierne bedyrer at de skal sørge for full kontroll ute, og forteller at inne er han snill som et lam, og lever i fredelig sameksistens med voksne, barn (en gutt på 9 - 10 år) og en bustete grå katt.  En tid etter hendelsen hadde de et bildekk festet til hunden når de luftet den, som slepte i bakken og hindret den i å slite seg løs fra dem. Vi nøyde oss med en bekymringsmelding til lensmannen.  Og jeg håper inderlig at vi aldri kommer til å angre på at vi ikke gikk til anmeldelse.

Da Tussi skulle billedpresenteres for sine nye eiere, ga jeg henne en skikkelig skjønnhetsbehandling:

Litt av en skjønnhet, ikke sant?
...men jeg tror det var bilder som dette som gjorde henne virkelig attraktiv!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar