mandag 10. november 2008

Posisjon 2



Glimt 

1.
Store øyeblikk: 

Skjelvende kvikksølvkuler 
i porselensskål 

2.
Små mennesker i vinterklær 
Varme  


Posisjonen er fra 1979  

Som barn visste jeg ikke at kvikksølv var giftig, og lekte derfor fascinert med kulene fra det knuste termometeret. De både delte seg lett, men smatt også lett i hverandre og ble større kuler. Og så: pirk! - da delte de seg i en mengde bitte små kuler, igjen. 

Dette er kanskje en unødvendig forklaring, men jeg tenker at mange i dag ikke vet hvordan kvikksølv i fri dressur oppfører seg. (Akkurat som de ikke vet hvordan det kjennes å sykle med vind i håret). 


11 kommentarer:

  1. Vakre posisjonar du har! :-)

    SvarSlett
  2. Takk. Denne har jeg faktisk fremdeles i behold.

    SvarSlett
  3. for en vakker gjennomarbeidet blogg du har! Så bra du stakk innom meg, så oppdaget jeg deg :)

    SvarSlett
  4. :-) og jeg kan takke Tordenbloggen for at jeg oppdaget din blogg.

    SvarSlett
  5. Nydelig dikt - og sammenligning.
    Jeg husker også hvordan kvikksølvet oppførte seg, men fikk ikke leke med det da det datt i gulvet, det er helsefarlige greier! Men vakkert, veldig vakkert i form og farge!

    SvarSlett
  6. Takk, Randi.

    Naturen har det med å utstyre giftige og farlige elementer med skjønnhet. Fra botanikkens verden har jeg fått innprentet frykt for gullregn, liljekonvall og tysbast. Den siste har så fristende bær, at jeg fjernet den fra hagen av redsel for at unger som passerte på veien skulle få lyst til å smake.

    SvarSlett
  7. Jeg vil også leke med kvikksølv! Jeg vet jeg har sett det før, men jeg kan ikke huske i hvilken sammenheng. Det var ihvertfall veldig fascinerende og fint.

    Å sykle med vind i håret er jeg derimot ikke alltid så begeistret for.

    SvarSlett
  8. Best å sykle med hjelm, ja!

    Det fins nok noe som kan beskytte mot kvikksølvdamp, også. Men uten beskyttelse, ingen lek, unge dame! :-)

    SvarSlett
  9. Takk for stemma di inne hos tordenbloggen ;)

    Jeg vet hvordan det er å sykle med vind i håret, og du hvor det er deilig!

    Spesiell blogg du har, kvakk-kvakk;0) Nå hopper ejg videre i min takkerunde her>>>>>>>>>>>>>>>>>

    SvarSlett
  10. Jeg har aldri lekt med kvikksølv, men det har nok moren min. Begge foreldrene hennes var tannleger og den gang brukte de kvikksølv.... Muligens også derfor begge to døde relativt tidlig? Skumle greier, men med beskyttelse hadde det vært interessant å lekt med... og tatt bilder av. Nydelig form!

    SvarSlett
  11. Uff, ja. Både tannlegene og assistentene fra 50, 60 og 70-tallet ble nok mye eksponert. Og vi med hullete jeksler... Heldigvis er mine gått såpass til grunne at de fleste er kronet med gull og porselen, nå!

    SvarSlett