Denne uttrykksfulle steinvarden var plassert ved en rasteplass rett nord for Stapnes .
Et stykke lenger sør lot vi oss friste til å snirklekjøre opp til bergknollen Haugen på Rosland for å kikke på Rosslandsguden. *
Rosslandsguden og blotekarene som står her er kopier. Originalene befinner seg på Dalane Folkemuseum, Egersund
Forskere mener det er grunn til å tro at hodet har vært knyttet til fruktbarhetskultus og guden Frøy. Streng og myndig som denne versjonen ser ut, kan den neppe ha invitert til særlig løsslupne fruktbarhetsriter! I forkant av utplasseringen var det imidlertid frykt for oppblomstring av kultusen.
’Skammelen’, eller ’Alteret’ er ekte vare, og oppå den skal i følge tradisjonen Rosslandsguden opprinnelig ha vært plassert.
Vel framme i Sogndalsstrand viste det seg at det var svært, svært stille der. Og nesten mennesketomt. Forklaringen på dette fikk vi fra eieren av det stengte Galleri Rosengren. Han var innom et ærend, og låste opp for oss, men fortalte at ’alt’ var stengt fram til skoleferien startet. I galleriet sitt hadde han for øvrig mye fin kunst, blant annet et par trykk av Chagall som jeg faktisk ikke trodde var tilgjengelig – sånn utenfor det store og tunge kunstmarkedet. Jeg ymtet mine tvil, men eieren var helt trygg på at det var ekte varer.
Vi vandret videre nedover gaten, egentlig vel tilfredse over å nyte den velholdte sørlandsidyllen i fred og ro.
Utsikten ved enden av gaten bekom oss også vel, og vi kvapp litt da vi oppdaget at vi ikke var alene der
’Alt’ var nemlig ikke stengt i Sogndalsstrand denne dagen, for utenfor Bryggegalleriets åpne dør satt batikkunstneren Marit Beate Haneberg og skinte om kapp med solen. Det ble et hyggelig møte både med kunstneren og kunsten hennes.
Utenom motiver hentet fra lokalmiljøet, hadde hun en rekke arbeider hvor hønsefugler og mer fantastiske figurer utfoldet seg. Bildet over, med de stakkars sjenerte, brune hønene som vegrer seg for å gå ut i hønsegården, fikk meg til å tenke på et bilde av Arne Bendik Sjur som heter ’Våge seg ut?’ Uttrykket til de to kunstnerne er jo mildest talt forskjellig, men tematikken er unektelig beslektet…
Jeg forelsket meg ellers i denne klukkhøna som forundret kikker ned på hva hun har prestert!
Vel framme i Sogndalsstrand viste det seg at det var svært, svært stille der. Og nesten mennesketomt. Forklaringen på dette fikk vi fra eieren av det stengte Galleri Rosengren. Han var innom et ærend, og låste opp for oss, men fortalte at ’alt’ var stengt fram til skoleferien startet. I galleriet sitt hadde han for øvrig mye fin kunst, blant annet et par trykk av Chagall som jeg faktisk ikke trodde var tilgjengelig – sånn utenfor det store og tunge kunstmarkedet. Jeg ymtet mine tvil, men eieren var helt trygg på at det var ekte varer.
Vi vandret videre nedover gaten, egentlig vel tilfredse over å nyte den velholdte sørlandsidyllen i fred og ro. Utsikten ved enden av gaten bekom oss også vel, og vi kvapp litt da vi oppdaget at vi ikke var alene der ’Alt’ var nemlig ikke stengt i Sogndalsstrand denne dagen, for utenfor Bryggegalleriets åpne dør satt batikkunstneren Marit Beate Haneberg og skinte om kapp med solen. Det ble et hyggelig møte både med kunstneren og kunsten hennes. Utenom motiver hentet fra lokalmiljøet, hadde hun en rekke arbeider hvor hønsefugler og mer fantastiske figurer utfoldet seg. Bildet over, med de stakkars sjenerte, brune hønene som vegrer seg for å gå ut i hønsegården, fikk meg til å tenke på et bilde av Arne Bendik Sjur som heter ’Våge seg ut?’ Uttrykket til de to kunstnerne er jo mildest talt forskjellig, men tematikken er unektelig beslektet… Jeg forelsket meg ellers i denne klukkhøna som forundret kikker ned på hva hun har prestert!
* I Stavanger Aftenblad 24.07.10. blir Theodor Dahls rapport fra en overnatting på 'blotingberget' i 1931 sitert slik:
"Når en kommer nesten opp på berget skimter en det steinmørke offeralteret gjennom trærne. Og brått stiger det frem for syner med en tung alvorsfyldt virkning på sinnet. Umiddelbart tok jeg hatten av i møtet med dette hedensk hellige, den sterke fornemmelse av eldgammel kultus som berget åpenbarte.
...
Her var Odin og Tor nær. Her gas offer for å nå til Gimles deilige saler. Her lydde norrøna-mål i den hellige akten. Nettopp her hvor jeg sitter. Her rant blodet og farget berget i offerstunden. Her ved mine føtter. Mens det glitet i brynjer og blenkte i sverd."
