Mormor og morfar

Mormor Ragnhild Bjørnsson (f. Johannesen) 1888 - 1966, morfar Jon Bjørnsson 1867 - 1945

Mormor vokste opp på Voss, og hun omtalte barndommen der som en lykkelig tid.  Hun var intellektuelt begavet, men jeg vet ikke hvor mye formell utdannelse hun hadde utover den oldemor tilførte henne.  Hun tegnet, malte akvareller, sydde og broderte og hjemmeunderviste sine barn, pluss drev med musikk og drama i hjemmet.  Hun var svakelig og svært beskyttet av oldemor - dette fortalte mor med et lite, foraktfullt snøft.

Morfar og hans slekt vet jeg lite om.  Han kom fra øyriket i Boknafjorden og var bankkasserer av yrke.  I fritiden var han aktiv i turn og i friluftsliv - turgåing, ikke jakt og fiske, så vidt jeg vet.  Han 'oppdaget' mormor uten at hun visste det da hun var ungpike, sannsynligvis i 1905:  Han var med i en soldatutmarsj som hadde en hvilpause på en eng nær mormors barndomshjem.  Oldemor - alltid snill og omsorgsfull - sørget for å servere soldatene saft, og mormor var med og skjenket opp.  Morfar ble helt betatt av henne, men viste ikke sin interesse der og da.  Han ventet et års tid før han meldte seg som frier.  Jeg tipper dette diktet beskriver en scene fra det besøket:

1944 MANNS MAKT

Hun sitter med strikketøyet.

Hans hender er nøstekopp.

Da strammer han plutselig tråden,

og hun tør ikke se opp.

Hun kjenner en mektig dragning

fra hele hans hug og hått.

Hun blir så underlig kraftløs,

og øyet tårevått.

Hun slipper strikketøyet

og  reiser seg langsomt og går -

dirrende, blendet ved glansen

og suset av kommende vår.

(Minne fra 1906)

Mormors tegning av barndomshjemmet på Voss

Mors barndomshjem i Muségaten i Stavanger

Mormor, morfar, oldemor og oldefar

Oldefar og oldemor, morssiden

Bernt Andreas Johannesen 1843 - 1921

Oldefar kom fra Hegdal i Rægefjord - opprinnelig fra en husmannsplass til gården Hegdal, men ble farløs i 1847, og avanserte i 1852 til å bli stesønn på Hegdal gård da enkemannen der - Jonas Pedersen - giftet seg med moren hans - Turid Gunleifsdotter.  (Opplysninger funnet HER). Han var garver av yrke. Mormor har notert at han ble kalt "Keiseren på Hegdal" og en hellig mann, men uten å forklare bakgrunnen for noen av betegnelsene.

I følge mor var han en svært mild og snill mann, men strengt kristen.  Det ble holdt jevnlige andakter i hjemmet, og han oppfylte Bibelens bud om å gi tiende - ti prosent av all fortjeneste - til de fattige.

Eveline Fredrique Johannesen (f. Lindberg) 1846 - 1928

Oldemor kom fra Göteborg som resultat av at oldefar satte inn annonse i lokalavisen hvor han søkte etter husholderske.  Han var blitt enkemann og trengte hjelp med husholdning og morløse barn, men helst ville han ha en ny kone.  Noen tipset ham om at det var mange gode koneemner i Göteborg, derfor valgte han å annonsere der.  Da han la fram sit egentlige ærend for oldemor tok hun en rask beslutning om at han var et godt parti, og at det var bedre å bli garverfrue i et stort hus på Voss, enn attergløyme og guvernante i handelsborgerskapet i Göteborg.

Oldefar og oldemor bodde sammen med mors familie i Muségaten i Stavanger.  Mormor var mye syk da mor var liten, og oldemor var den viktigste omsorgspersonen for henne.  Hun var streng men også snill og hengiven, og mor var svært glad i henne.  Barnesanger og barneregler som mor formidlet til oss da vi var små, hadde mer og mindre svensk språkdrakt.  Her er et eksempel på en ren svensk barneregle:

Skatan* gikk i gatan

ville låna borr, borr, borr.

"Hva ska' du med borr, borr, borr?"

"Laga liten vagn, vagn, vagn."

"Hva ska' du med vagn, vagn, vagn?"

"Kjöra lite hö, hö, hö."

"Hva ska' du med hö, hö, hö?"

"Gje vår lilla ko, ko, ko."

"Hva ska' du med ko, ko, ko?"

"Mjölka lite mjölk, mjölk, mjölk."

"Hva ska' du med mjölk, mjölk, mjölk?"

"Ysta liten ost, ost, ost."

"Hva ska' du med ost, ost, ost?"

"Gje vår lilla prost, prost, prost

som predikar så vackert i kyrkan."

*Skatan = Skjæren