Før jeg kom dit ned, hadde jeg syklet til Lerbrekk skule for å kikke på en kunstutstilling, og på utsikten (beliggenhet like ved rv 44 med åpent utsyn til havet), pluss ta en kopp kaffe med vaffel og sjokoladekake til. Jeg kom i snakk med noen av ildsjelene som holder denne kulturskatten ved like, og en av damene fortalte at det fantes en stein i havkanten hvor noen hadde meislet inn årstallet 1941 pluss et håndavtrykk. På grunn av denne informasjonen forlenget jeg turen min og trillet ned til Kongeveien. Der er det mye stein.
Og mye vakker stein. Men jeg fant ingen med håndavtrykk og årstallet 1941.
Rett før jeg skulle til å gi opp letingen, nesten snublet jeg over denne
og var vel tilfreds med å ha funnet H.Ø.’s minne til O.M.H. i oktober 1944. Damen som informerte meg om steinen med håndtrykket, hadde forhørt seg hos riktig gamle folk ved havet, men de kjente ikke til det minnesmerket. Så da er det vel ingen som vet noe om dette, heller. Og det er greit nok, for meg. Jeg trenger ikke vite alt om alt.*
Jeg vendte deretter ryggen mot havet og fanget inn mer stein, og de vakre, grå naustene,
pluss påskeliljene som så rikelig har forvillet seg langs steingardene opp mot
hvor det vakreste gravstedet jeg vet om hviler i gresset i det nordvestre hjørnet.
(Republisering fra mars 2008)
* Noen har funnet ut mer, leser jeg i "Varhaugsbuen" 4/2009:
