Det ene tok det andre, i dag, og så ender det med at jeg avslører min vulgære, dobbeltmoralske, politisk-kulturelle bagasje.Det startet i Arnes billedblogg, hvor han avslutter dagens posting med disse ordene:
Sådan er kapitalismen
og straks ble jeg brakt tilbake til Bergen i 1970, hvor en skjeggete medstudent agerte Fredrik ’Åkare’
Tidlig i karrieren var Åkerstrøm en skjeggete fyr!
og vi andre gaulte med på refrenget:
Sådan är kapitalismen
otack är den armes lön
De´e´dom rikas paradis, men
ingen hör en fattigs bön.
Da jeg hygget meg med gjenhøret på YouTube, registrerte jeg plutselig til høyre i synsfeltet en annen kjent strofe fra samme tidsepoke:
For oss den gangen var det altså like progressivt å gaule 'Runka meg med vita hanskar på' og feire bordellkulturen som noe frigjort og flott, som å indignert anklage kapitalismen for å presse stakkars uskyldige fattigjenter ut i prostitusjon. Det er jo det Sådan är kapitalismen handler om.
Likevel - jeg må vedgå at jeg den dag i dag blir i like strålende godt humør som den gang når jeg hører disse refrengene…
Bildet på toppen er Christian Krohgs ”Albertine”.
Åja, det var jo noe befriende i vår anarkistiske tolkning av sosialismen, før det hele forsvant inn i stalinistisk gravalvor og uhyggelig fanatisme. Men klart: vi gikk vel feil i den anarlistiske tida også. Vanskelig for et menneske å ikke gå feil...
SvarSlettVisste dere forresten den gangen da dere gaulte Jonny Bodes bordellsanger i Bergen at opphavsmannen var iherdig nazist; en som frekventerte Stockholms nattklubber underkrigen iført naziuniform med jernkors, og som ble hentet til Oslo av Quisling for at han skulle lage nazikabaret?
Det kan du være sikker på at vi ikke visste! Men jeg fikk en ekkel anelse da jeg så en annen av visene på YouTube: 'Neger Joe'. Jeg husker faktisk bare igjen denne ene, med de hvite hanskene.
SvarSlettStalinistisk gravalvor kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg ble jo med på ferden inn i det farvannet : 70 prosent rett, 30 prosent feil, altså var hovedsida god (Stalintida). Men ved frigjøringa i 1945 la Stalins tvangskollektivisering og Moskvaprosessenes gru ingen demper på hyllesten til Stalin og den Røde hær. Som jo rykket langt inn i Norge, nordfra, og trakk seg pent ut igjen. Så den historiske funksjonen til dette skrekkregimet k o m m e r faktisk ut i pluss, gjør den ikke det?
Uhyggelig fanatisme kjenner jeg meg ikke igjen i. Analytisk kulde som førte til underskudd på empati, derimot...
Johnny Baude har sin egen side på MySpace:
SvarSletthttp://www.myspace.com/johnnybode
-med musikkeksempler, (og det som kommer automatisk, er 'Neger Joe'... Usj).
Av omtalen framgår det at han også har tonsatt dikt av Nils Ferlin, og da lurer jeg på om han er den ikke-krediterte tonsetteren til en av mine kjæreste cd-er: Sven Bertil Taube: Nils Ferlin. For Sven Bertil komponerte vel ikke?
Jeg ser også at Bode og jeg er sjelsfrender, i alle fall har vi blitt tildelt samme diagnose!
Dette er jo rett og slett litt skummelt.
Joda, for eksempel har AP-mannen Trond Hegna en ren panegyre for Stalin i ett av de første Aktuell som kom ut etter krigen. Men på den tida var vel ikke edruelighet det som, forståelig nok, preget poltikken. Men at den historiske funksjonen til Sovjet under Stalin kommer ut i pluss - nei det synes jeg ikke i det hele tatt. Selv om storpolitikkens irrganger førte til at de to verste diktaturene i moderne tid havnet som krigsmotstandere (etter at de først inngikk den famøse ikkeangreps-pakten og delte Polen), er det ikke mye jeg ser som pluss med det regimet. Heller ikke det russiske folk tror jeg har mye å takka Stalin for; hadde ikke Stalin utryddet nesten hele offiserskorpset før krigen ville kanskje millioner sovjetrussiske liv vært spart.
SvarSlettDet kan godt være at Jonny Bode har tonesatt dikt av Ferlin. Og innerst inne var han sikkert en ulykkelig sjel som tøffet seg med nazistiske fjær. Jeg mener at det på slutten av hans liv også kom fram at han slet med å være homofil i en tid da det var vanskeligere enn nå.
Jeg er på gyngende grunn - men jeg har fått innprentet at 'tross alt' så var det Stalins Røde hær som var den avgjørende faktor for Nazi-Tysklands sammenbrudd.
SvarSlettDin synsing har sikkert mye mer kunnskap å bygge på en mitt inntrykk.
Stalin har aldri vært noen helt for meg, bare så det er sagt!
Vi gynger nok i lag, da, men jeg tror ikke det går an å stille spørsmålet slik at man etterspør en enkeltfaktor som skulle være avgjørende for utfallet av en krig. Da kunne man jo like gjerne si at atombomba over Hiroshima avgjorde Stillehavskrigen. Hvor var sovjetarméen uten amerikansk krigsmateriell? Hvor var det amerikanske krigsmateriellet uten engelsk/norsk konvoifart? Hvor var konvoifarten uten norske observatører langs norskekysten? Hvordan ville det gått på vestfronten uten massivt sovjetisk press på østfronten?
SvarSlett"Alt henger sammen med alt" :-)
SvarSlettDu har selvfølgelig rett.
amen
SvarSlettEn faktor er glemt når det gjelder hva som bestemte utfallet av krigen. Nemlig naturen selv. I likhet med Napoleon møtte tyskerne en vinter som var både lengre og hardere enn de hadde regnet med. Ved de avgjørende kampene ved Stalingrad var det en redusert tysk hær som kjempet. De hadde mistet mange og de gjenværende var svekket av kulde og lite mat. Deres nederlag her snudde på mange måter krigen. En så at tyskerne ikke var uovervinnelige og på tysk side ga det nok en psykologisk knekk. Tenk om drivhuseffekten var satt inn for fullt på det tidspunkt !
SvarSlettSom denne Vigleik sier. Mange spilte på lag for å overvinne styggedommen. Også vår kjære natur. Kjemp mot drivhuseffekten..
Till dem som tonsatt Nils Ferlins dikter hör Lille Bror Söderlundh och Rolf Wikström.
SvarSlettJag lärde mig gå på händer och strax måste mamma se ..., När skönheten kom till byn och En liten konstnär är tonsatta av Lille Bror Söderlundh
Anonym: Takk for utfyllende historiebelæring!
SvarSlettVigleik: Skal jeg føle meg lettet?
Jeg er faktisk det, for jeg ble forstyrret av stygge bilder i hodet hver gang melodien til 'När skönheten kom till by'n' dukket opp i hodet mitt...
På den andre siden nyter jeg både 'Sult' og 'Markens Grøde' uten at nazisten Hamsun forstyrrer meg i det hele tatt.
Så jeg kunne nok ha jaget de stygge bildene av Bode i naziuniform ut av bevisstheten også. Og jeg blir fortsatt munter av den feiende melodien til 'Runka mig med hvita hanskar på' !
De gustibus non est disputandum
SvarSlettPresis! Og apropos det:
SvarSlettFor rytmens skyld sa alltid far det slik:
"De gustibus non disputandum est"
i denne rytmen:
tung lett lett lett tung lett lett tung tung lett
-og hvilken versefot dette er, klarte jeg ikke sortere ut da jeg prøvde ved å ta en rask kikk her:
http://home.online.no/~ingegknu/vers/versefot.html
Men det er nok en kombinasjon av flere...
Det er helt klart snakk om en kombinasjon, altså et versemål satt sammen av flere verseføtter. Jeg har aldri vært sterk på å analysere rytme, men for meg ser det ut som din fars versjon av "de gustibus" er et tetrameter med følgende fire føtter: 2.peon, daktyl, troké og avkortet spondé. Alternativt et trimeter der siste foten er en kretiker. Etter mitt gehør blir skanderingen ikke helt som din, men:
SvarSlettlett-tung-lett-lett, tung-lett-lett, tung-lett og tung.
Det står mer om dette her (men jeg har tungt for å konsentrere meg om rytmeanalyse): http://home.online.no/~ingegknu/vers/versemal.html
*Målløs av beundring*!
SvarSlettSelv har jeg verken noe særlig til gehør eller trening i rytmeanalyse, så jeg bøyer meg altså i støvet over din prestasjon!