Det startet i Arnes billedblogg, hvor han avslutter dagens posting med disse ordene:
Sådan er kapitalismen
og straks ble jeg brakt tilbake til Bergen i 1970, hvor en skjeggete medstudent agerte Fredrik ’Åkare’
Tidlig i karrieren var Åkerstrøm en skjeggete fyr!
og vi andre gaulte med på refrenget:
Sådan är kapitalismen
otack är den armes lön
De´e´dom rikas paradis, men
ingen hör en fattigs bön.
Da jeg hygget meg med gjenhøret på YouTube, registrerte jeg plutselig til høyre i synsfeltet en annen kjent strofe fra samme tidsepoke:
For oss den gangen var det altså like progressivt å gaule 'Runka meg med vita hanskar på' og feire bordellkulturen som noe frigjort og flott, som å indignert anklage kapitalismen for å presse stakkars uskyldige fattigjenter ut i prostitusjon. Det er jo det Sådan är kapitalismen handler om.
Likevel - jeg må vedgå at jeg den dag i dag blir i like strålende godt humør som den gang når jeg hører disse refrengene…
Bildet på toppen er Christian Krohgs ”Albertine”.