Visdom på fjellets topp - og fra far

Jeg humret godt da jeg kom over denne stripen i avisen for en ukes tid siden.  Som franskstudent våren 1970 hadde jeg det stritt, både med studiene, nervene og søvnen.  Jeg drog hjem en ukes tid for å få forpleining før eksamen i obligatoriske forberedende prøver i fonetikk og språkvitenskap, og fikk forpleining av mor.  Far overrasket meg storlig med å gi meg et lyttende øre og et oppmerksomt, empatisk fjes - en ganske lang stund.  Men brått og uten noen overgang reiste han seg opp og nærmest bjeffet til meg:

"Frisk luft og mosjon!"

Her er en annen versjon av visdom på en fjelltopp.

Fornuftig.  Den også.

Eventyrer og globetrotter Gulbransen fortalte - eventyr?

Gulbransen hadde oppgave som altmuligmann i Røde Kors-ambulansen som min far ledet i Etiopia 1936.  I en kritisk fase, da ambulansen skulle avgårde til et mer utsatt frontavsnitt, ble han av helsemessige årsaker igjen sammen med en misjonslege for å assistere ham til han var sterk nok til å slutte seg til far & co.  Dette var i april.  Da han etter en del om og men nådde igjen ambulansen, kunne han fortelle både om spennende og farlige begivenheter.  Deriblant dette:

Utdrag side 97 fars bok fra Etiopia

Dette er brevet det henvises til, men det er datert 15.6.14!

Jeg kan ikke tro at far ikke la merke til at dette brevet umulig kunne ha vært droppet av et italiensk fly 15.6.36, i alle fall må han ha oppdaget det da boken ble skrevet.  Jeg mistenker at han utmerket godt skjønte at historien knyttet til dette italienske flydroppete brevet var oppspinn, og at han slett ikke trodde på all dramatikken Gulbransen serverte,  men at han valgte å late som, av ukjent årsak.  Jeg velger også å tro at humor var en viktig ingrediens i den årsaken - ellers ville jeg ikke ha publisert dette.  For far humret blidt hver gang han nevnte Gulbransen  -  som temte en skilpadde, ga den navnet Mons, og beskyttet den med et rødt kors på ryggskallet!

Potente steiner : Etiopia 1936, Varhaug 2011

Mega Varhaug har tydeligvis hentet inspirasjon fra gammel etiopisk fruktbarhetskult for å avgrense parkeringsområdet ved det uskjønne nye bygget sitt! 

Etiopiabildene er hentet fra boken: "Under Genferkorset i Etiopia" som min far, Gunnar Ulland, skrev etter at han hadde vært leder av den norske Røde Kors-ambulansen som ble sendt dit i 1936, under Italias krigføring i landet.

Krystallklare meldinger fra trusefabrikanten !

Men hvilke farer som truer treåringen når han har på seg trusene, én om gangen, om natten, mens han sover, det fortelles ikke på noen av de innsydde tøylappene...

(Ja, foreldrene er dumdristige nok til å trosse advarselen og hintet om at trusene er en treenighet som ikke bør splittes opp).

Kvekkende effektiv oppmuntring!

Når helseproblemer tårner seg opp og truer freden i den vesle kulpen jeg har funnet ro og trygghet i – da er det godt å ha en datter som sender meg en filmsnutt som gjør meg rørt og glad, men ikke minst: den får meg til å le!  Frosketrioen som korer topper opplevelsen.

Fra "Sådan är kapitalismen" til "Bordellmammans visor"

Det ene tok det andre, i dag, og så ender det med at jeg avslører min vulgære, dobbeltmoralske, politisk-kulturelle bagasje.

Det startet i Arnes billedblogg, hvor han avslutter dagens posting med disse ordene:

Sådan er kapitalismen

 

og straks ble jeg brakt tilbake til Bergen i 1970, hvor en skjeggete medstudent agerte Fredrik ’Åkare’

Tidlig i karrieren var Åkerstrøm en skjeggete fyr!

og vi andre gaulte med på refrenget:

Sådan är kapitalismen

otack är den armes lön

De´e´dom rikas paradis, men

ingen hör en fattigs bön.

Da jeg hygget meg med gjenhøret på YouTube, registrerte jeg plutselig til høyre i synsfeltet en annen kjent strofe fra samme tidsepoke:

For oss den gangen var det altså like progressivt å gaule 'Runka meg med vita hanskar på' og feire bordellkulturen som noe frigjort og flott, som å indignert anklage kapitalismen for å presse stakkars uskyldige fattigjenter ut i prostitusjon. Det er jo det Sådan är kapitalismen handler om.

Likevel - jeg må vedgå at jeg den dag i dag blir i like strålende godt humør som den gang når jeg hører disse refrengene…

Bildet på toppen er Christian Krohgs ”Albertine”.

Jeg er bare en hund...

  ...med liten forstand. Men jeg skal nok finne 'av'-knappen. Nå får det være nok blogglesing for i dag!