Viser innlegg med etiketten Familiefryd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Familiefryd. Vis alle innlegg

fredag 12. november 2010

Mmmen - dæ æ jo morfaren min...?

Barnebarnet (ca. 3 1/2 år) gikk foran meg og bar på avisen han hadde hentet fra postkassen min da han stoppet forundret opp og ytret de svært så overraskende ordene.  Ikke mindre overrasket ble jeg da jeg så hvilket bilde han pekte på:


Men da jeg fant fram en 26 år gammel tegning som viser morfaren i sin ungdoms prakt, måtte jeg gi barnebarnet rett:

onsdag 3. november 2010

tirsdag 29. juni 2010

Sommerbilder



Gildt i Hakkebakkeskogen!(...og bittelitt skummelt)



Stolt bestemor

Stolt onkel
GOD SOMMER!

søndag 28. februar 2010

Rikdom


Bildene har jeg hentet fra en powerpoint som datteren min har laget i anledning barnedåpen i dag.  Musikkfølget er denne:

som hjelper meg til å riktig bade i lykkelig sentimentalitet!
Ikke mindre sentimental blir jeg av at melodi og vokalstil vekker til live et musikkminne fra yngre dager:

fredag 1. januar 2010

Det nye livet begynner!

Jeg ble fylt til bristepunktet av kjærlighet, glede, håp og framtidstro da jeg ved årsskiftet fikk nyte samvær med disse fire godguttene.


Innledningen til det nye året fremsto også klar og ren og ny og solbadet.

Og plutselig bruste det fram musikk inne i hodet mitt - et mektig kor:

 Les mer

onsdag 9. desember 2009

Have we got news for you? Jaaaa:


Dette er den jublende, helt tullete av glede-versjonen,

og her er den dryppende sentimentale:


- og så kan jubelen og gledestårene strømme!  Tre nye, friske gutter er kommet til verden i dag! 

Storebror hopper og spretter av glede.

søndag 6. desember 2009

lørdag 14. november 2009

"Halleluja, bestemor!"


Slik lød det da jeg åpnet døra for å slippe inn barnebarnet mitt som kom på besøk i går.  Og jeg lystret, selvfølgelig.  Han smatt opp i sofaen og satt rank og stille og lyttet konsentrert.  'The Captain', som fulgte, falt slett ikke i smak.  Etter tredje omgang 'Halleluja' - da mens vi puslet med noen leker - hadde jeg fått nok, og prøvde å mobilisere til dans og litt mer munterhet med 'Dance me to the end of love'.  Men nei: 'Matheo lige isje den, Bestemor'.  Så leste vi litt, heller.



Etter en rask matbit sto 'spæla data' på ønskelisten.  Det betyr å finne godbiter på YouTube, og bestillingen var klar og uten noen alternativer: Sabeltann!



Bestemor ble rystet i både smak og behag og moral, men holdt ut et par Sabeltann-kutt, og fikk lirket inn både denne:


og denne:

til slutt.  Det gjorde godt.

Og som premie for at jeg hadde vært så medgjørlig, musikalsk, sa han sannelig 'ja' da jeg spurte om han ville tegne sjiraff!  Sist han fikk spørsmålet lød svaret slik:

 Men nå - med bestemors påholdne hånd, ble det produsert en sjiraff!

Snuten med tunga ble til da bestemorshånda glapp styringa et øyeblikk! 
Så snart jeg var blitt alene igjen, satte jeg meg til med scanning, beskjæring og publisering på One million giraffes, mens bestemorhjertet svulmet og frydet seg heftig!

(2 år er ikke korrekt - men programmet til Ola Helland godtar bare hele tall.  2 1/2 årsdagen er faktisk - i dag!)


***

onsdag 8. april 2009

Natt til skjærtorsdag: Heksenes helaften

 Påsken er ikke bare en viktig tid for kristne. Natt til skjærtorsdag er det heksenes helaften. Ifølge folketroen rir blant annet danske trollkvinner nordover til Norge på sopelimer eller katter for å feste denne natten.

HEKSESPELL!
(Mel.: Kjerringa med staven)


Svartekunst og katter – sterke blikk og latter!

Kaffe, vin og heimkok – saftig biff med løk

Saus av ville drømmer – det er ingen spøk!

Svartekunst og katter – sterke blikk og latter.


Svartekunst og katter – i fra mor til datter.

Melk fra runde bryster – kraftig heksebrygg.

Sang fra dype kilder som gjør jenta trygg.

Svartekunst og katter – i fra mor til datter.


Svartekunst og katter – svære, svarte hatter.

Heksedans for månen – bli med om du tør!

Se hvor mørkemakten visner bort og dør!

Svartekunst og katter – svære, svarte hatter.


Svartekunst og katter – sterke blikk og latter!

Heksesøstre djerve fram i natten går:

Visdom, mot og vilje – samlet gjennom år.

Svartekunst og katter – sterke blikk og latter!




Denne sangen laget jeg for mange år siden til en heksefest. Noen år etterpå brukte jeg den i min datters (humanistiske) konfirmasjon, som hadde den positive, sterke, hekse-femininiteten som tema. I talen til henne streifet jeg imidlertid også innom femininitetens (for noen?) mer skremmende sider, som myten om vagina dentata. Det vakte humring og latter rundt bordet. Heldigvis.

Verdens flotteste påskeheks ble født en langfredag. I år har hun bursdag på skjærtorsdag, så denne bloggposten er tilegnet henne!




fredag 10. oktober 2008

Oktoberlykke bak kamera på Refsnes


Barn, barnebarn ,Tussi, havet og stranden.. Og så en vennlig pusekatt…


Mer enn store ord:
Små barnehender nøler ikke
Vet at vi trenger hverandre

lørdag 6. september 2008

Frosken Joakim



Frosken Joakim

I dammen bodde Joakim, en liten froskemann,
og ingen her i verden hadde det så godt som han.
Han lo og sang og kvekket, og var lykkelig og glad,
og seilte rundt i dammen på et digert liljeblad.

Joakk oakk oakkim
Joakk oakk oakkim.
Du lykkelige Joakim!
Joakk oakk oakkim
Joakk oakk oakkim.
Du glade Joakim!

Han levde som en greve, og betalte ingen skatt,
og ingen sa no’ til ham om han ranglet litt en natt.
Han hadde overhodet ingen sorger her på jord,
men blandet glad sin stemme i det muntre froskekor.

Joakk oakk oakkim…

Hver natt når solen var gått ned, og månen tittet frem,
når andre måtte skilles og ta siste bussen hjem.
Da seilte glade Joakim omkring i måneskinn,
og sang en liten kvakk kvakk kvakk for hjertevennen sin.

Joakk oakk oakkim…

Og ofte når jeg synes at tilværelsen er tom,
og ingen steder finner hva jeg gikk og drømte om.
Da ønsker jeg, jeg bare var en liten froskemann,
og seilte rundt i måneskinnet akkurat som han.

Joakk oakk oakkim…

Dette gamle sangminnet spratt opp i meg da barnebarnet grep etter en tøyfrosk fra mitt rikholdige utvalg frosker. Jeg ga meg øyeblikkelig til med å pumpe frosken opp og ned mens jeg gaulte ’Joakk oakk oakkim’ – til stor fryd for barnebarnet. I ettertid er det han som får frosken til å hoppe mens han ser oppfordrende på meg, som ikke nøler med å oppfylle forventningen om både en og flere omganger med ’Joakk oakk oakkim’. Vakkert er det ikke, men du verden så stimulerende for humøret!