Visdom på fjellets topp - og fra far

Jeg humret godt da jeg kom over denne stripen i avisen for en ukes tid siden.  Som franskstudent våren 1970 hadde jeg det stritt, både med studiene, nervene og søvnen.  Jeg drog hjem en ukes tid for å få forpleining før eksamen i obligatoriske forberedende prøver i fonetikk og språkvitenskap, og fikk forpleining av mor.  Far overrasket meg storlig med å gi meg et lyttende øre og et oppmerksomt, empatisk fjes - en ganske lang stund.  Men brått og uten noen overgang reiste han seg opp og nærmest bjeffet til meg:

"Frisk luft og mosjon!"

Her er en annen versjon av visdom på en fjelltopp.

Fornuftig.  Den også.

Eventyrer og globetrotter Gulbransen fortalte - eventyr?

Gulbransen hadde oppgave som altmuligmann i Røde Kors-ambulansen som min far ledet i Etiopia 1936.  I en kritisk fase, da ambulansen skulle avgårde til et mer utsatt frontavsnitt, ble han av helsemessige årsaker igjen sammen med en misjonslege for å assistere ham til han var sterk nok til å slutte seg til far & co.  Dette var i april.  Da han etter en del om og men nådde igjen ambulansen, kunne han fortelle både om spennende og farlige begivenheter.  Deriblant dette:

Utdrag side 97 fars bok fra Etiopia

Dette er brevet det henvises til, men det er datert 15.6.14!

Jeg kan ikke tro at far ikke la merke til at dette brevet umulig kunne ha vært droppet av et italiensk fly 15.6.36, i alle fall må han ha oppdaget det da boken ble skrevet.  Jeg mistenker at han utmerket godt skjønte at historien knyttet til dette italienske flydroppete brevet var oppspinn, og at han slett ikke trodde på all dramatikken Gulbransen serverte,  men at han valgte å late som, av ukjent årsak.  Jeg velger også å tro at humor var en viktig ingrediens i den årsaken - ellers ville jeg ikke ha publisert dette.  For far humret blidt hver gang han nevnte Gulbransen  -  som temte en skilpadde, ga den navnet Mons, og beskyttet den med et rødt kors på ryggskallet!

Potente steiner : Etiopia 1936, Varhaug 2011

Mega Varhaug har tydeligvis hentet inspirasjon fra gammel etiopisk fruktbarhetskult for å avgrense parkeringsområdet ved det uskjønne nye bygget sitt! 

Etiopiabildene er hentet fra boken: "Under Genferkorset i Etiopia" som min far, Gunnar Ulland, skrev etter at han hadde vært leder av den norske Røde Kors-ambulansen som ble sendt dit i 1936, under Italias krigføring i landet.

Man kan ikke pryle noe inn i et barn, men man kan kjærtegne mye ut av det

Ordene i overskriften er Astrid Lindgrens.

Barnelegen Svend Heinild har gjort denne observasjonen:

Mange som slår sine barn er selv blitt slått som barn, og tenker:  "Når ikke jeg har tatt noen skade av det, gjør nok ikke barna mine det heller."

Bertrand Russell og Oscar Wilde detroniserer foreldrene:

Den eneste grunnen til at barn skulle hedre sine foreldre mer enn foreldre sine barn, er at foreldrene er de sterkeste mens barna er små. (B.R.)

Barn starter med å elske sine foreldre.  Når de blir eldre, dømmer de dem.  Av og til tilgir de dem.  (O.W.)

Jeg har tilgitt mine:

Tittanavnets opphav: Å skrekk og gru!

Fram til jeg begynte på skolen var Titta det eneste navnet jeg var kjent under, og fram til realskolen var det bare lærerne som brukte mitt egentlige navn. Da jeg som småjente spurte mor hvem som hadde funnet på dette navnet, kunne hun fortelle at det var henne, og at hun hadde det fra en koselig fortelling som hennes svenske mormor hadde lest for henne som barn. Stor var min forskrekkelse da jeg i godt voksen alder kom over Djurklous svenske folkeeventyr og der fant eventyret ”Titta Grå”. Mindre koselig enn den damen går det ikke an å forestille seg at noe levende menneske kan være:

Les mer

Etiopia 1936, Uganda 2008

Før min far ble min far, var han blant annet et halvt år leder av en Røde Kors ambulanse i Etiopia, hvor Italia bedrev krigføring i 1936. Bildet over er sakset fra boka han skrev i ettertid, og grunnen til at jeg ofte bladde meg frem til dette spesielle bildet, var at denne staute gutten var så gresselig søt der han sprader høytidelig med geværet over skulderen. Først da jeg var nesten voksen spurte jeg far om barna virkelig tok del i krigen, og da flirte han og sa at det var ham som hadde arrangert bildet, og at geværet var hans jaktvåpen.

At barn ikke deltok i krigen som soldater var så selvsagt at han ikke har avsannet påstanden i billedteksten noe sted i boka.

Så leser jeg hos Randi om barna i Uganda og får en stor klump i halsen. Jeg sier ikke mer – klikk og les og bry dere!

Oppdatering januar 2009:

Randi har lagt ned og fjernet bloggen sin, dessverre. DagbladMagasinet 2004 har en rystende reportasje med tittel "Barna som kjemper de voksnes krig" som får tjene til erstatning.