Bildet over viser den franske artisten
Barbara (Monique Andrée Serf 1930 - 1997) slik hun framsto i sine glansdager på 1960-70-tallet.
Og her synger hun:
Sangen forteller om en kvinne som sovner ute i naturen og vekkes av en svart ørn. Tegneserie-parodien (publisert i ’Pilote Annuell,’ 1972) som jeg har redigert noen utdrag fra, forteller historien som kan ha inspirert sangen. Jeg tror ikke det er så veldig viktig å forstå fransk, her…
Sommeren 1971 alternerte 'L'Aigle noir' og
'Mamy blue' på juke-boksene i alle de kaféeene jeg og min venninne var innom på vår ferd gjennom store deler av landet. Vi fikk begge sangene 'på hjernen', men Barbaras grep meg også dypt om hjerteroten, og gjør det fortsatt, selv om jeg klukk-ler fornøyd over parodien.
Min 22-årsdag tilbragte jeg, febril og influensasyk, i mitt tyendekammers på loftet i Rue de la Pompe i Paris. Men jamen frisknet jeg til da min venninne ga meg bursdagsgaven: