"The gold of their bodies"

And the gold of their bodies (Et l'or de leur corps) (finner ingen god norsk oversettelse)

Jeg har gjenlest Charles Gorham 'Sprengte lenker' (Orig.tit.:The gold of their bodies), som jeg første gang leste da jeg var 16 - 17 år, og som den gangen førte til en heftig 'for og imot Gauguins oppbrudd fra familien'-diskusjon med min bestevenninne.  Jeg forsvarte hans valg med nebb og klør fordi jeg ikke oppfattet det som et egentlig valg, men som en indre nødvendighet hvor alternativet ville ha vært verre for både ham selv og hans nærmeste.

Når jeg nå gjenleser boka, ser jeg at den er særdeles insisterende på nettopp den tolkningen.  Jeg er nok ikke lenger fullt så nesegrust beundrende til alle Gauguins handlinger i forhold til kone og barn, kvinner ellers og medmennesker generelt.  Men jeg tilgir ham alt.  Jeg gjør det. Håpløs som ektemann, håpløs som far, ustadig som venn, mislykket som revolusjonær, ja.  Men stor som kunstner, og med en brennende, sterk kjærlighetsevne som det ingen steder var gode nok vilkår lenge nok til å la brenne rolig og tjenlig, for ham selv og menneskene nær ham.

Omtalen  i Montreal Gazette 1955 dekker  ellers, på en mer tørr og nøktern måte, min leseropplevelse. Om det stemmer at de faktiske forhold er gjengitt korrekt, vet jeg ikke, men jeg går ut fra at de ytre hendelsene stemmer sånn noenlunde.

Hvor kommer vi fra Hva er det vi gjør Hvor skal vi?

Gauguin var katolsk oppdratt, men vokste seg ut av katolisismen og inn i et slags fritenkeri.  Men 'Den gule Kristus' bar han med seg største delen av sitt kunstnerisk produktive liv, Buddha kom til i de senere år.  Og hans engasjement mot undertrykkelse, løgn og grådighet var forankret i en grunnfast tro på at frihet, sannhet og raushet er mulig, og verdt å slåss og lide for.  Det bor en slag 'Jesus' i mange brennede sjeler, har jeg erfart - både i kunstens verden, galskapens - og i den virkelige.  

 Kristus på Oljeberget.  Jmf. selvportrettene...

 (Paul Gauguin.net,  er en herlig boltreplass for alle som elsker Gauguins kunst!)


Og her er en fin liten billed-kavalkade med en trøstende kjærlighetserklæring som musikkfølge.