Lørdag var en vakker dag på Jæren, og jeg var så heldig å få være med Tussi (og nesten hele hennes familie) på tur til stranden.
Selv om vinteren har vært mild, har havet forsynt seg av sanddynene så de midlertidig ligner mer på klippevegger. Da jeg festet blikket mitt på en spesielt vakker vegg av sand, oppfattet Tussi det øyeblikkelig som en oppfordring om å posere, og spratt opp på en klippehylle for å oppfylle det vinket jeg ikke visste at jeg hadde gitt henne:
Og etterpå gikk jeg tett, tett inntil sandveggen for å få med meg dette:
som jeg kan ta fram når jeg trenger å ha det helt stille inne i meg.
